MIN KJÆRE LEDER

Behandle meg med kjærlighet, min elskede leder,
for ingen hjerte i verden er mer takknemlig for din godhet og omtanke enn min.
Ikke ødelegg sinnet mitt med en pinne,
selv om jeg slikker dine hender mellom slagene.
din tålmodighet og forståelse vil lære meg fortere det du vil jeg skal lære.
Snakk med meg ofte, for din stemme er verdens søteste musikk,
som du vet når du ser meg logre av glede når jeg hører dine fottrinn.
Når været er hardt og kaldt, la meg komme inn,
for jeg har blitt hjemmevant gjennom avl
og er ikke lenger i stand til å takle de kaldeste vindkastene.
Ingenting gleder meg mer enn æren av å ligge ved dine føtter.

Hold skålen min fylt med vann, for selv om jeg ikke blir sur på deg når den er tørr, er det vanskelig for meg å tørste.
Gi meg rent fôr for at jeg skal kunne beholde min sunnhet,
for å leke og gjøre som du forventer, for å gå ved din side,
klar til å forsvare deg med mitt liv hvis du skulle komme i fare.
Og leder, når jeg er meget gammel og jeg blir berøvet min helse og syn,
ikke vend ryggen til meg, men innse at mitt liv av tillit er i ferd med å ebbe ut,
slik at jeg kan trekke min siste pust med viten om at jeg var alltid tryggest i dine hender.

Bamse f: 24.08.1990  død: 11.10.2004

Bamse ble født 24.08.1990. Han kom til oss da han var 3 mnd gammel. Det var vår første hund, og ble stamfar til vår avl.

På utstilling gjorde han det ikke så forferdelig bra, ble vel noen 1 premier, men det var vel mest 2 premier på han med full forståelse. Han var en pen hund, men var litt for lett i masken til å være hannhund. I sine eldre dager som veteran fikk han CK, og det var gøy. Han elsket å være med på utstilling, for da fikk han så mye oppmerksomhet  av dommeren. Fordi om han ikke gjorde det så bra på utstilling, så gjorde han det bedre på jak og jakt prøver, der ble han champion og godkjent ettersøkshund. I en alder av ca 8-9 år begynte han å miste hørselen, men pytt pytt han så å luktet like godt og det endret ikke hans livskvalitet. 

A-G Bessi f: 20.01.1993 død: 17.10.2001

Bessi var vår første tispe og stam mor til vårt oppdrett. Det var mamma som ville ha seg en tispe i hus, ettersom pappa hadde Bamse.
Hun var den valpen med den beste krøllen på halen, og derfor valgte mamma henne. Det kom til å vise seg at det var et "perfekt" valg.
Noen negativ side hadde hun sikkert, men det er det jo ingen som husker nå i ettertid. All den ugang hun gjorde og som vi husker sitter vi bare å ler av i dag og savner slike ting som at; søppelbøtten var tømt hver gang vi kom hjem, blomsterpotter utover gulvet, all sjokolade/mat borte bare vi snudde ryggen til, store hull ute i lufte gården....nei ingen ting av dette har noe i si nå!!